Tanker etter Alliansloppet 

Da var Alliansloppet 2016 historie og vi har kommet hjem til hverdagen igjen. Å stille seg på startstreken igjen i et stort og sterkt startfelt etter ett og et halvt års pause er spesielt. Jeg kjente meg litt malplassert og det var som om jeg hadde glemt hvordan man skulle gjøre. Samtidig kjente jeg meg utrolig takknemlig som kunne stå der igjen, med startnummer i første ledd, klar til start. Ikke sitte hjemme og se på TV. Med det i tankene ble jeg nesten litt rørt der jeg stod det siste minuttet før start. Men i det starten hadde gått var det ikke tid til å tenke så mye mer på det. I utgangen opp den første bakken var det bare å holde orden på stavene og prøve å finne sin plass i feltet. Mitt mål for dagen var å henge med tetgruppen så lenge som over hodet mulig. Jeg visste at det ville bli tøft ettersom at jeg ikke har hatt en eneste intervall i konkurransefart på rulleski. Jeg visste at jeg skulle bli nødt til å gå opp min maxfart veldig tidlig uansett om jeg bare lå lengst bak i gruppa. Men jeg prøvde å bare henge med og bruke så lite krefter som det gikk, ta kilometer for kilometer. Jeg var veldig fornøyd etter å ha klart en runde, men fikk det ekstremt tøft opp utgangsbakken på neste runde. Jeg var oppe på maxpuls og jeg kjente at kroppen var full av melkesyre. Men på et eller annet vis klarte jeg akkurat å være med gruppa over bakketoppen. Det ble en tøff andrerunden og det var veldig nært mange ganger at jeg mistet kontakten med løperen foran meg. Lykken var derfor stor når jeg passerte for andre gang sammen med tetgruppen. Men den tredje og siste gangen vi skulle ta utgangsbakken var det ikke mer å hente i min kropp. Jeg har aldri kjent det på den måter før, fra det ene sekundet til det andre. Det kjentes som jeg sto stille i bakken og de andre jentene bare fløy opp. Fokuset endret seg fort fra å prøve å henge med teten til å ta seg fram på et eller annet vis. Etter noen kilometer i langkjøringstempo og med en fot som begynte å gjøre fryktelig vondt på grunn av litt for trange sko valgte jeg å hoppe inn av. Det kjentes som jeg hadde gjort mitt, og selv om jeg ikke kom meg til mål så hadde jeg likevel nådd mitt eget mål. Jeg har aldri før brutt et skirenn eller rulleskirenn, og jeg hadde aldri trodd at jeg kunne gjøre det og likevel være fornøyd.


Testuke

Denne uka er det tid for å se litt hvor i landet jeg befinner meg fysisk. Dagens morgentrim ble derfor en 5000m-test på skiergen. En brutal start på dagen(!) Men i mine øyne ble det et positivt resultat. Riktignok et godt stykke bak pers, men det kjennes ikke håpløst langt bort nå. Jeg synes det har skjedd ganske mye på stakefronten den siste måneden, så nå kjennes det i alle fall litt bedre med tanke på at det er mindre enn 3 uker til Alliansloppet. På torsdag skal jeg få enda mer svart på hvitt hvordan det ligger an med formen når jeg skal løpe Kvelifjelltesten for 3.gang i år. Forrige gang jeg løp var jeg litt skuffet da jeg hadde veldig lite framgang fra forrige test. Nå håper jeg på å sette en betydelig bedre tid. Men først må jeg komme meg etter dagens utladning. Det skal jeg gjøre med å gå rolig med staver opp til toppen av Åreskutan, og forhåpentligvis rekker jeg opp før siste kabin går ned. 


Sommertrening i Bruksvallarna 

Da er vi for første gang i et snøfritt Bruksvallarna, og jeg startet dagen med en elghufsintervall opp mot fjellet. Det er fine stigninger oppover på begge sider her, så det er gode muligheter til fine økter. For meg kjennes det nå som det begynner å løsne litt. Farten min så langt på intervaller og hardøkter har ikke vært all verden, men nå begynner jeg å kjenne igjen følelsen mer og mer og det er godt å kjenne at jeg kan ta i mer uten at pulsen går i taket. 


Team Tynell

Da er det endelig klart og offisielt: fra nå av går jeg for Team Tynell. Det kjennes bra på alle måter og jeg gleder meg nå enda mer til å komme tilbake i løypa. Etter en konkurransefri sesong blir dette en spennende nystart. Nytt for i år er også at jeg kommer til å gå med Salomon ski og sko noe som også kjennes spennende! Denne uka holder vi til på Villa Långbers i Tällberg i Dalarna og får gode treningsdager, fantastisk mat og litt strandliv ved Siljan. En bedre start på den nye teamtilrelsen kunne jeg ikke fått!😊

Bilde:  Fotograf Heléne, Falun


God treningsuke

Har akkurat avsluttet en god treningsuke med en tretimerstur på rulleski. Da er det godt å legge seg å hvile litt etter lunsjen. Men med en 5-åring i hus kan en ikke regne med å få ligge helt i fred. Resultatet av dagens hvilestund kommer fram på bildet under😂

Denne uka fikk jeg gjøre sesongdebut med startnummer på brystet. Onsdag startet St.Olavsloppet her i Østersund og jeg løp de to første etappene for Namdal løpeklubb sitt damelag. Det er vanskelig å starte ut i riktig tempo når det er nesten et år siden sist så jeg hadde en plan om å styre farten etter pulsen. Der har jeg i alle fall litt referanser. Men den planen gikk opp i røyk da pulsklokka mi var helt uten batteri 30 min før start. Plan B om å varme opp godt og teste ut hvilken utgangsfart jeg skulle ha måtte jeg også endre da Ellie ville spise helt fram til 25 min før start. Det ble bare å løpe opp til starten og hente ut chip, løpe tilbake og kaste av seg overtrekksklær og la det stå til! Men jeg syntes det gikk overraskende bra å finne en fart som jeg kunne holde og jeg må si meg godt fornøyd med etappen min. Gøy var det også at damene på laget sprang så for hele vegen til Trondheim at det ble seier totalt😊

Jeg hadde en annen sesongdebut denne uka også; stakeintervall med bakker. Selv om jeg kjørte dragene kontrollert så var jeg ganske godt fornøyd med farten og jeg kjenner at jeg tør å stole mer og mer på kroppen. Det er mangler fremdeles en del styrke, men den jobber jeg på hver eneste dag, så jeg tror det skal gå ganske fort å få den opp på et akseptabelt treningsnivå. 


Sommermodus

Sommeren er en herlig treningstid. Nå i etterkant av en lengre forkjølelse kan jeg nyte litt ekstra av akkurat det. I dag kunne jeg gjennomføre min første stakeintervall for sesongen, og til tross for spaghettiarmer og fraværende magestyrke kjentes det faktisk helt OK. Siden jeg mangler all form for fartsfølelse kjentes det ut som det gikk fort også. Om ikke det var tilfelle i realiteten så kan jeg i alle fall kjenne tilfredsstillelsen av å få ta i litt i stakinga igjen. Men samtidig kjenner jeg at jeg har en lang veg å gå og det er ikke en liten jobb som må gjøres. Det er bra det er lenge til snøen legger seg. I uka som kommer skal jeg gjøre enda en sesongpremiere; startnummeret skal på😄 St.Olavsloppet står for tur og jeg ser virkelig frem mot å starte Namdal løpeklubbs damelag sin ferd fra Østersund mot Trondheim. Det kommer ikke til å bli noen fartsrekord, men jeg skal kose med hver eneste kilometer!


Kvelifjelltest

I går kunne jeg endelig prøve meg på et testløp opp Kvelifjellet. Ikke for å sette pers, men for å få ei skikkelig hard og god økt og for at det skulle bli interessant å se hvordan jeg ligger an. Det er vanskelig å sette et fornuftig utgangstempo etter en lang periode uten startnummer, så jeg fikk følge med pulsklokka de første 2 km for å vite at jeg hadde mer å gå på. Med fasit i hånden så tror jeg det ble et optimalt løpsopplegg ut fra status og form. Tiden ble 3:40 bak pers, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Før start var håpet at jeg skulle være mindre enn 5 min bak min egen rekord og det gikk jo med god margin. 

Snart halvvegs inn i mai har jeg nå kommet veldig godt i gang med treninga mot en ny sesong og det har gått over all forventning. Nå skal jeg bruke resten av mai til å komme inn i en treningsrytme som jeg har tenkt å følge gjennom sommeren. 


Tilbake i trening

Nå har det gått to og en halv uke siden vi ble foreldre for andre gang. Det har vært en stor omstilling for alle, men vi begynner å komme inn i hverdagen med nye rutiner igjen. Det som er sikkert er ar klokka ikke går saktere med to barn og dagene blir ikke kjedelige.

For meg har vegen tilbake begynt. Kroppen kjennes mest som et renoveringsprosjekt og det kommer til å ta litt tid før jeg er oppe på normal treningsbelastning igjen. Men jeg har kommet igang og fått en del økter på ski allerede. Det som er gøy nå er at jeg kjenner stor progresjon på kort tid, det gjelder bare å beholde fornuften og å ikke bli for ivrig. Så jeg får lengte en stund til før jeg kan kjøre en skikkelig hardøkt og før jeg kan ta på meg joggeskoene og løpe igjen. 

 


Vasaloppet

Hemma igen efter en halvt sömnlös natt där som vanligt tankarna snurrar runt runt.Det var ett tight lopp igår, ett sådant lopp där det gäller att vara extra smart, spara extra mkt energi, ta dom rätta besluten och vara på sin vakt. 

Mycket fungerade bra igår, service från teamet var optimalt, skidorna gick riktigt bra. Speciellt sista 5 km, precis som det ska vara. Tekniken har jag hittat igen vilket är viktigaste delen för mig just nu, även om jag bara bitvis klarade av att genomföra den som jag ville. Formen var stabil som den egentligen varit vintern igenom och jag kände mig trygg och lugn innan start och under loppet. 

Sista 6-7 km började folk söka positioner på allvar och tidigare i loppet hade det varit fördel att ligga en bit bak i klungan. 

Grundplanen för mig var att ligga en bit bak för att spara energi samtidigt som jag hade kontroll på vad som skedde i front. Jag höll mig hela tiden så fri som möjligt för att undvika att bli instängd och hålla prylarna hela. In mot Moraparken förlorade jag 2 st viktiga positionskrig mot Cologna bla som nästa fällde mig med ett av många galna spårbyten under loppet. Detta gjorde att jag hamnade i 4:e position längst till vänster. Inte bra men fältet borde öppna upp sig genom Moraparken. Jag vågade inte testa gå om på varken höger eller vänster sida till följd av extremt smalt mellan spår till höger och 30 cm till barmark på vänster sida. 

Jag var riktigt pigg och väntade och väntade på en möjlighet att passera och få bättre position i backen. Det öppnade sig aldrig och jag fick kasta mig ut mellan spåren och avancera in på upploppet. Jag kom in längst till höger där Kjölstad låg med ca 7meter lucka till mig. Hann inte täppa till innan Moab Fjeld bytte till samma spår. 

Nu låg jag som 3:e person längst höger. Två alternativ gå om utan spår längst höger eller ligga kvar och vänta på alternativ i spår. Spår lättare och blankare, utanför nysnö och chansning. Snabbt beslut, tar vänster tar fart och avancerar upp och ser att pallen är inom räckhåll. Kjölstad byter spår och jag fastnar med skidan mellan hans ben får putta loss han, tappar mkt fart och får byta till vänsterspår där Cologna ligger. Hinner passera 2 st sista 20 metrarna och kommer 7:a. 

Största grundfelet jag trots allt gör och som ställer till problemen är framför allt att jag var för defensiv runt hemus och hamnade för långt bak. Om jag tagit mig upp längre i fältet hade möjligheten till vinst och högre placering varit klart större. 

Dahl var stark som en björn igår och det är alltid roligt att den starkaste vinner!!! 

 


Opplading i Sälen

Nå har vi vært i Sälen i 4 dager og kosa oss og plutselig er det bare 2 dager igjen til starten går i Berga by. Det er litt spesielt å være på plass der årets hovedmål bruker å avgjøres. Må si det var veldig blandede følelser å gå på ski over startflata sammen med Ebba idag. Det er koselig å kunne kose seg å gå på ski sammen med henne uten en eneste tanke på skivalg eller form. Men jeg kjenner at det hadde vært herlig å gå inn i forberedelsesbobla med alt som hører til og å få stille seg på start sammen med de over 15000 andre skiglade. Likevel gleder jeg meg veldig til å få følge med fra sidelinja på søndag. Bare å få se på starten skal bli en opplevelse. Så får vi se hvor mye vi rekker å følge med undervegs. Jeg regner med at jeg kommer til å være mye mer nervøs som publikum enn som løper, så det kanskje er bra at jeg har vært her og forberedt meg en stund😉 

I dag har det kommet masse snø her i Sälen så det kommer til å være skikkelig hvitt og fint i løypa. Så gjenstår det å se om det kommer mer snø på søndag natt og morgen og hva slags føre som venter løperne på den 90 km. Det er det nok mange som lurer på det akkurat nå.