Hjemme igjen

Da er sesongens første turne historie. Det har vært en innholdsrik tur og de to korteste «langløpene» for i år er unnagjort. Jeg synes selv jeg sitter igjen med en god følelse og gode svar etter disse to rennene. Hit til har det gått bedre og bedre for hvert eneste renn, og jeg føler at jeg virkelig er på rett veg. Det kjennes som at det er bare å fortsette å konkurrere nå og la konkurransene gjøre sin virkning, så håper og tror jeg at formen kommer til å være bra fra midten av januar. Etter en rundtur som denne må vi også si oss fornøyd med at logistikken har fungert. Med en baby og x antall kg overvekt i bagasjen er det minst sagt en utfordring å reise, enda mer å prøve å ha litt overskudd igjen til å gå gode skirenn. Men jeg synes det har gått bra og under oppholdet i Livigno hadde vi god hjelp av rutinerte barnevakter så vi kunne ta det litt med ro inn mot selve rennet. Dessuten får man litt perspektiv på saker og ting og jeg kan konkludere med at man er mer sliten i armene etter et halvt døgn på reisefot med en baby på armen enn etter 30 km staking😉 


Logistikksesongen er i gang

Da har vi fått pakket om klær og utstyr etter åpningshelgen i Bruksvallarna og er klar for nye eventyr i Pontresina i Sveits. Det vi kunne ta med oss fra Bruksvallarna var for min del 3 godt gjennomførte renn der jeg virkelig fikk kjenne på konkurransefart igjen. Å få ta på seg startnummeret var bare helt herlig! Men jeg kjenner at jeg har vært borte fra gamet en stund, så disse øktene var gull verdt. På forhånd var det veldig vanskelig å tenke seg hva jeg kunne forvente meg av resultater. Nå i etterkant kan jeg si meg fornøyd med skøyterennet der jeg ble nr 32, litt mindre fornøyd med klassisken der jeg ble nr 39, men i sprinten gikk det over all forventning og jeg fikk med meg en 19.plass. Totalt sett ei bra helg med akkurat det jeg trengte. Men nå venter som sagt nye utfordringer. I morgen flyr vi til Sveits og på søndag braker Visma ski classics-sesongen løs. Det blir en myk start med 10 km prolog først. At det er en myk start passer oss bra da jeg, Jerry og Ellie utgjør hele teamet på plass. Men så lenge de ikke flytter på starttidspunktene skal det i følge våre beregninger gå å få tid til at både jeg og Jerry går rennet uten at Ellie skal behøve å passe seg selv. Vi får rett og slett skynde oss til mål😉


Testrenn

I dag fikk både jeg og Jerry ta på oss startnummer igjen. Østersunds skiklubb arrangerte skøytetestrenn, så da benyttet vi anledningen til å kjenne litt på blodsmak og melkesyre før de ordentlige konkurransene starter. Det er alltid uvant med de første skikkelig harde øktene på ski, men nå det er ca ett og et halvt år siden sist jeg presset seg så har på ski. Jeg har virkelig lengtet til dette, og det er som at jeg lengter mer og mer jo nærmere sesongen kommer. Det er vanskelig å si akkurat hva det er jeg lengter til. Den spente, forventningsfulle følelsen før et renn, følelsen av å kunne presse seg maksimalt og samtidig holde fokus under selve konkurransen eller den tilfredsstillende følelsen av utmattelse når man har gjennomført et bra renn. Om en uke er vi i alle fall i Bruksvallarna og lader opp til skierenn. Tre renn på rad blir det. Jeg kjenner at for min del er det like bra å sette i gang sesongen skikkelig. Jeg trenger hvert sekund med konkurranserutiner, uansett om det er sprint eller skøyting. Etter dagen i dag føler jeg meg i alle fall litt mer forberedt. Jeg syntes jeg kunne gjennomføre de 10 km med OK stil og bra fokus. Jeg klarte å presse meg til tross for at det var skøyting og så rakk jeg akkurat i mål i tide til å ta et bilde av Jerry før han skulle gå i mål 😉


Mengdetrening i grenseland 

Da Jerry pakket solbriller og badeshorts og dro til Mallorca, pakket vi damene i familien luer, votter og stillongs og dro til Lierne. Her har vi fått noen friske høstdager, og jeg har fått mange timer med rolig trening. Det merkes at vinteren nærmer seg, men enda så lenge har det ikke vært noe problem å gå på rulleski, så det takker jeg for. Akkurat nå kjører jeg en liten mengdetreningsperiode. Selv om det er mindre enn en måned til startnummeret skal på i Bruksvallarna er det enda lenge til jeg skal være i form. Da kan det komme godt med å få en periode med mange rolige timer banken. Ofte kan det være litt tungt å starte en dag med mange treningstimer foran seg når det blåser og er sludd i lufta, men i år har jeg ikke kjent det. Jeg tror med andre ord ikke at det er noe i veien med motivasjonen. Når vi kommer hjem til Østersund, venter forhåpentligvis snøen på oss der. Det skal bli herlig å få kommet seg på ski igjen og å få kjent litt mer på Salomonskiene!


Lidingöloppet

Med bare 10 mil igjen til Østersund ser vi slutten på en langhelg i Stockholm. Jerry sitter med 30 km i beina og jeg med 10 km. Resultatmessig er vel Jerry og fornøyd. Han kom seg under 2 timer, men hadde nok mer inne enn han fikk ut. Væskeinntaket var ikke så bra og det fikk han svi for etter halve løpet. På kvelden fikk han feber og hadde noen virkelig tunge timer før han begynte å komme til hektene igjen. Det er vanskelig med væskeinntak på lange løp. Man kan ikke drikke for mye, da blir det bare problem.  Men drikker man for lite så er det umulig å prestere på topp. Likevel synes jeg har gjorde det bra som kom seg under 2 timer. Mitt eget løp er jeg veldig godt fornøyd med. For første gang på lenge kjente jeg at jeg kunne begynne å ta i litt og at jeg har kontroll selv når det går fort. Det er ikke at jeg kan skryte av noen fremstående plassering, men det var virkelig et nytt steg i riktig retning. Jeg endte opp på 22.plass og kunne lykkelig jogge ut fra målområdet vel vitende om at jeg hadde løpt fortere enn både mine og Jerrys forventninger. Det er deilig! Men i dag var ikke målet bare etter 10 km. Det virkelige målet ligger i Østersund, så for å ikke tape for mye tid var det bare å samle opp heiagjengen og jogge til bilen. Udusjet og ekkel, men det fikk ikke hjelpe. Med hjelp av diverse bil-leker, lydbøker og Marcus & Martinus så virker det som vi klarer siste etappe av helgen også. 


Tanker etter Alliansloppet 

Da var Alliansloppet 2016 historie og vi har kommet hjem til hverdagen igjen. Å stille seg på startstreken igjen i et stort og sterkt startfelt etter ett og et halvt års pause er spesielt. Jeg kjente meg litt malplassert og det var som om jeg hadde glemt hvordan man skulle gjøre. Samtidig kjente jeg meg utrolig takknemlig som kunne stå der igjen, med startnummer i første ledd, klar til start. Ikke sitte hjemme og se på TV. Med det i tankene ble jeg nesten litt rørt der jeg stod det siste minuttet før start. Men i det starten hadde gått var det ikke tid til å tenke så mye mer på det. I utgangen opp den første bakken var det bare å holde orden på stavene og prøve å finne sin plass i feltet. Mitt mål for dagen var å henge med tetgruppen så lenge som over hodet mulig. Jeg visste at det ville bli tøft ettersom at jeg ikke har hatt en eneste intervall i konkurransefart på rulleski. Jeg visste at jeg skulle bli nødt til å gå opp min maxfart veldig tidlig uansett om jeg bare lå lengst bak i gruppa. Men jeg prøvde å bare henge med og bruke så lite krefter som det gikk, ta kilometer for kilometer. Jeg var veldig fornøyd etter å ha klart en runde, men fikk det ekstremt tøft opp utgangsbakken på neste runde. Jeg var oppe på maxpuls og jeg kjente at kroppen var full av melkesyre. Men på et eller annet vis klarte jeg akkurat å være med gruppa over bakketoppen. Det ble en tøff andrerunden og det var veldig nært mange ganger at jeg mistet kontakten med løperen foran meg. Lykken var derfor stor når jeg passerte for andre gang sammen med tetgruppen. Men den tredje og siste gangen vi skulle ta utgangsbakken var det ikke mer å hente i min kropp. Jeg har aldri kjent det på den måter før, fra det ene sekundet til det andre. Det kjentes som jeg sto stille i bakken og de andre jentene bare fløy opp. Fokuset endret seg fort fra å prøve å henge med teten til å ta seg fram på et eller annet vis. Etter noen kilometer i langkjøringstempo og med en fot som begynte å gjøre fryktelig vondt på grunn av litt for trange sko valgte jeg å hoppe inn av. Det kjentes som jeg hadde gjort mitt, og selv om jeg ikke kom meg til mål så hadde jeg likevel nådd mitt eget mål. Jeg har aldri før brutt et skirenn eller rulleskirenn, og jeg hadde aldri trodd at jeg kunne gjøre det og likevel være fornøyd.


Testuke

Denne uka er det tid for å se litt hvor i landet jeg befinner meg fysisk. Dagens morgentrim ble derfor en 5000m-test på skiergen. En brutal start på dagen(!) Men i mine øyne ble det et positivt resultat. Riktignok et godt stykke bak pers, men det kjennes ikke håpløst langt bort nå. Jeg synes det har skjedd ganske mye på stakefronten den siste måneden, så nå kjennes det i alle fall litt bedre med tanke på at det er mindre enn 3 uker til Alliansloppet. På torsdag skal jeg få enda mer svart på hvitt hvordan det ligger an med formen når jeg skal løpe Kvelifjelltesten for 3.gang i år. Forrige gang jeg løp var jeg litt skuffet da jeg hadde veldig lite framgang fra forrige test. Nå håper jeg på å sette en betydelig bedre tid. Men først må jeg komme meg etter dagens utladning. Det skal jeg gjøre med å gå rolig med staver opp til toppen av Åreskutan, og forhåpentligvis rekker jeg opp før siste kabin går ned. 


Sommertrening i Bruksvallarna 

Da er vi for første gang i et snøfritt Bruksvallarna, og jeg startet dagen med en elghufsintervall opp mot fjellet. Det er fine stigninger oppover på begge sider her, så det er gode muligheter til fine økter. For meg kjennes det nå som det begynner å løsne litt. Farten min så langt på intervaller og hardøkter har ikke vært all verden, men nå begynner jeg å kjenne igjen følelsen mer og mer og det er godt å kjenne at jeg kan ta i mer uten at pulsen går i taket. 


Team Tynell

Da er det endelig klart og offisielt: fra nå av går jeg for Team Tynell. Det kjennes bra på alle måter og jeg gleder meg nå enda mer til å komme tilbake i løypa. Etter en konkurransefri sesong blir dette en spennende nystart. Nytt for i år er også at jeg kommer til å gå med Salomon ski og sko noe som også kjennes spennende! Denne uka holder vi til på Villa Långbers i Tällberg i Dalarna og får gode treningsdager, fantastisk mat og litt strandliv ved Siljan. En bedre start på den nye teamtilrelsen kunne jeg ikke fått!😊

Bilde:  Fotograf Heléne, Falun


God treningsuke

Har akkurat avsluttet en god treningsuke med en tretimerstur på rulleski. Da er det godt å legge seg å hvile litt etter lunsjen. Men med en 5-åring i hus kan en ikke regne med å få ligge helt i fred. Resultatet av dagens hvilestund kommer fram på bildet under😂

Denne uka fikk jeg gjøre sesongdebut med startnummer på brystet. Onsdag startet St.Olavsloppet her i Østersund og jeg løp de to første etappene for Namdal løpeklubb sitt damelag. Det er vanskelig å starte ut i riktig tempo når det er nesten et år siden sist så jeg hadde en plan om å styre farten etter pulsen. Der har jeg i alle fall litt referanser. Men den planen gikk opp i røyk da pulsklokka mi var helt uten batteri 30 min før start. Plan B om å varme opp godt og teste ut hvilken utgangsfart jeg skulle ha måtte jeg også endre da Ellie ville spise helt fram til 25 min før start. Det ble bare å løpe opp til starten og hente ut chip, løpe tilbake og kaste av seg overtrekksklær og la det stå til! Men jeg syntes det gikk overraskende bra å finne en fart som jeg kunne holde og jeg må si meg godt fornøyd med etappen min. Gøy var det også at damene på laget sprang så for hele vegen til Trondheim at det ble seier totalt😊

Jeg hadde en annen sesongdebut denne uka også; stakeintervall med bakker. Selv om jeg kjørte dragene kontrollert så var jeg ganske godt fornøyd med farten og jeg kjenner at jeg tør å stole mer og mer på kroppen. Det er mangler fremdeles en del styrke, men den jobber jeg på hver eneste dag, så jeg tror det skal gå ganske fort å få den opp på et akseptabelt treningsnivå.